plantevern, sprøyting av ugras

Vi er autorisert for bruk av plantevernmidler for ugressbekjempelse og brakking.
Vi har en 450 liter gårdsprøyte for bruk på traktor med 8 meter spedebom + 50 meter slange for tilkomst på bratte og vanskelige steder.   Veldig effektiv i bruk – sprøyter store arealer på en dag.
Vi har også ryggsprøyte der en ikke kommer til med slangen (50 m) fra traktorsprøyten.

ugras

Ugras er planter som er uønska i et bestand og opptrer i et omfang over en gitt skadeterskel. Et visst innslag kan tåles i enga siden ugraset også kan gi en positiv effekt som høgere protein- og mineralinnhold per fôrenhet (eks. løvetann) og et fôr med bedre smak (eks. krypsoleie).

Ulemper med ugras i eng og beite er at det konkurrerer med kulturplantene om lys, plass og næring, de gir dårligere fôrkvalitet (eks. godt utvokst høymole), reduserer avlingsmengda p.g.a. høgt vanninnhold (eks. krypsoleie), lite avling (eks. tunrapp og knerevehale) eller at de blir vraka av dyra (eks. høymolestengler og sølvbunke).

Et symptom

Ugras er ofte et symptom på at kulturvekstene ikke har gode vilkår. Disse signalene må vi ta på alvor og gjennomføre forebyggende tiltak for å minimalisere ugrasmengda:

  • Bruk av anbefalt såvare og     skånsomme driftsmetoder for å redusere risikoen for utgang av     kulturplanter.
  • God drenering.
  • Løsne jordpakking, for     eksempel ved pløying.
  • Kalking.
  • Fjern ugras (mekanisk eller     ved selektiv flekksprøyting) i grøfter, langs kanter og rundt stolper og     stein, før ugraset får modne frø.
  • Så i flekker med     vinterskader.
  • Åpen åker med aktiv     ugraskamp 1- 2 år før gjenlegg. Bruk vekster med god dekkeevne (eks. raps)     eller aggressiv vekst (eks. raigras).
  • Bruk brakkingsmiddel før     gjenlegg ved store mengder flerårig ugras. Særlig viktig der det er mye     grasugras som tunrapp, knerevehale, sølvbunke og kveke, fordi disse er     vanskelig å eliminere i engåra.

Forebygging

Aktivt bruk av forebyggende tiltak og godt gjenleggsarbeid er avgjørende for å redusere ugrasproblemet i enga.  Tiltak i gjenlegg, eng og beite:

  • Såing tidlig om våren, helst med dekkvekst, eller et tidlig høstgjenlegg, før 20. august, gir     kulturplantene bedre konkurransevilkår mot ugras. Såing av gjenlegg midt  på sommeren er ikke så gunstig, siden ugraset både spirer og vokser svært  villig på den tida. Man bør heller bruke tida til å redusere ugrasmengda     ved å harve lett eller brakke. Ta såinga i august.
  • Pussing av gjenlegg.     Pussing kan være aktuelt der en ikke får sprøyta frøugraset i rett tid. Er det mye ettårig frøugras (eks.:då, meldestokk) bør avpussinga skje tidlig slik at kulturplantene får lys. Dersom det er mye tunrapp kan det være     gunstig å ikke pusse av for tidlig. Tunrapp er glad i lys og det er best at kulturgraset får vokse og skygge for tunrappen. Vassarve har så stor gjenvekst at avpussing blir svært energikrevende og er i de fleste tilfeller uaktuelt.

Viktig for et godt resultat

For å få godt resultat med kjemiske midler er det viktig å:

  • Vurdere om kulturvekstene     har kapasitet til å overta plassen til bortsprøyta ugras.
  • Engrapp, engkvein,     rødsvingel og kvitkløver har bedre evne til å spre seg i enga, sammenligna     med timotei og engsvingel. Dersom ugrasmengda er svært stor er det bedre å så nytt gjenlegg. Blir det åpne flekker etter sprøyting, bør man så i     flekkene med for eksempel kløverfrø. Direktesåmaskin er løsningen her.
  • Fastsette ugrasartene for å finne rett middel. Spør fagekspertisen dersom du er i tvil. Nettsiden Korsmos ugrashage kan være til hjelp i ugrasbestemmingen.
  • Lese etiketten nøye før bruk for informasjon om bruksområde, optimalt vekststadium for ugraset og kulturen, dose, behandlingsfrist, klebemiddel, håndteringsregler m.m.à Ha sprøyteutstyret i orden.
  • Sprøyte på rett tidspunkt. Best i vindstille, overskya vær, ikke regn, men heller ikke for tørt.
  • Sprøyte på rett stadium. I gjenlegg: Grasartene skal ha minst to blad. Kløveren skal ha spadeblad og     inntil 1-2 vanlige blad. I etablert eng: Når ugraset har bladrosett og inntil begynnende strekking av blomsterstengeln. Sprøyting etter 1. slått gir godt resultat, dersom ugraset er i god vekst.
  • Bruke anbefalt dose.     Overdosering gir ikke bedre effekt, men kan snarere svi av de overjordiske     delene av ugresset slik at middelet ikke får virke ned i rota. For sterk dose kan og skade kulturplantene.

Husk at de fleste plantevernmiddel reduserer grasavlinga. Dersom ikke ugraset ødelegger for mye av avlingskvaliteten, er det bedre å sprøyte etter slått. Sprøyting med fenoksysyrer kan imidlertid redusere overvintringsevnen til graset. Hundekjeks har så liten gjenvekst på ettersommeren og kommer sjelden tilbake i rosettstadiet, så den må sprøytes på forsommeren.

Kløver er tofrøblada, som også de fleste ugras, og tåler dårlig sprøyting. I etablert eng og beite må du vurdere om det er viktigere å ta vare på kløveren enn å sprøyte bort ugraset. Det finnes middel som er skånsomme mot kløveren.

Ugraskamp i åker før gjenlegg og i gjenleggsåkeren er rimeligst og best, fordi ugrasplantene er små (på 2-4 bladstadiet) og det kan brukes lågere doser av kjemiske middel. I engåra gir sprøyting som regel avlingstap, spesielt ved sprøyting før 1.slått. Avlingstapet tilsvarer ofte ugrasmengda.

For valg av plantevernmiddel til behandling av gjenlegg, eng og beite vises til Felleskjøpets plantevernkatalog www.felleskjopet.no Plantevernguiden gir også nyttig informasjon om midler.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Ta kontakt så kommer vi rakst tilbake til deg :)

Kontaktinformasjon

Unnelandsvegen 319
5268 Haukeland

Telefon: 90708705

E-post: post@solnesetgard.no
Del oss:
Tusen takk, din beskjed er nå sendt, og vi tar kontakt med deg så snart vi kan.
Ha en fortsatt fin dag!
Huff da! Noe gikk galt. Refresh siden og forsøk igjen.